Mariam Kharatyan har siden 2015 arbeidet med doktorgraden sin om Aram Khachaturian – en av Armenias store komponister. Onsdag 12. september fremfører hun kammermusikk av komponisten på Musikkens Hus, og på programmet står både kjente verk og et helt ukjent stykke.
-Når jeg er hjemme i Armenia pleier jeg alltid å gå på biblioteket eller på bruktmarkeder og se etter bøker. Mange mennesker selger brukte bøker og her er det mange skatter å finne, forteller Kharatyan, som er universitetslektor ved Universitetet i Agder, hvor hun underviser i klaverakkompagnement på Institutt for klassisk musikk.
-I fjor oppdaget jeg ved en tilfeldighet et nytt verk som jeg aldri hadde hørt før. -Jeg kjøpte en bok som inneholdt alle hans kammermusikalske verk og her fant jeg hans Sonata for fiolin og klaver. Plutselig ble jeg oppmerksom på dette store stykket. Jeg ble interessert da jeg ikke hadde hørt det fremført tidligere. Mariam har vært inspirert av komponisten siden hun selv som femåring begynte å spille piano. Dermed trodde hun at hun nå kjente til alle klaver verkene hans, så overraskelsen var stor da hun oppdaget dette nye verket. Sonata ble skrevet i 1932, mens han fremdeles studerte. Det ble derimot ikke publisert før i 1984 etter hans død. -Khachaturian var veldig kritisk til sitt eget arbeid, og dette kan kanskje forklare hvorfor dette ikke ble publisert før, sier Kharatyan.
-Gir mange nye muligheter
Fordi dette stykket ikke har vært spilt så ofte før, mener Kharatyan at det gir mange nye tolkningsmuligheter. Man blir ikke da påvirket av andres tolkninger men kan skape sin egen versjon og det er veldig spennende, sier hun. Det er samtidig viktig for henne at tolkningen er i tråd med komponistens eget ønske, og hun bruker mye tid på å forestille seg hvordan Khachaturian ville ha ønsket stykket fremført.
Hun forteller videre at tolkningen av stykkene kan variere fra gang til gang, og etter hvem hun spiller sammen med. -Man skaper tolkningen sammen, sier hun.
Ulike fortolkninger for hver gang
Kharatyan har holdt flere konserter i forbindelse med doktorgradsarbeidet sitt, og neste konsert har hun sammen med Adam Grüchot som spiller fiolin, Stig Nordhagen på klarinett og Leonrado Sesseno på cello.
Denne konserten er inneholder den velkjente Trio for klarinett, fiolin og piano fra 1932. Den er ofte spilt internasjonalt. Det var en av de første komposisjoner av Khachaturian publisert i utlandet. Jeg husker at jeg spilte den for 10 år siden, da jeg studerte i Jerevan. Jeg hadde da en helt annen fortolkning av den, en nå hvor jeg har arbeidet med dette gjennom doktorgradsarbeidet og dykket dypere inn i komposisjonene, forteller Kharatyan.
Når jeg fremfører den i dag har jeg et annet perspektiv, og det er fascinerende hvordan jeg endrer tilnærmingen min til stykket for hver gang. I samspill kan man ikke bare spille og kun fortolke pianodelen, man må skaper den sammen med de andre musikerne. Dette er en lang prosess, det krever tid, for å kunne gå dypet inn i musikken, forteller hun.
-Videre er Sabre dans et av de mest kjente verkene til Khachaturian. Selv var han litt trist over at dette ble det mest kjente stykket hans, populært og spilt i mange sammenhenger.
-Dette stykket blir vanligvis fremført utrolig fort, og stykket har blitt forvandlet til noe annet enn det han mente, sier Kharatyan. I doktorgradsarbeidet mitt prøver jeg å finne opptak av fremførelser hvor Khachaturian selv er dirigent. Det er målet mitt generelt når jeg fremfører verkene hans: Hva ville vært hans ønske? – og hvordan ville han likt å ha den fremført?
-Så har vi Sonata, det, for meg, nye stykket som jeg oppdaget. Dette er første gang vi fremfører dette stykket, sier Kharatyan spent, og gleder seg til konserten 12. september på Musikkens Hus. I tillegg til Sonata, Sabre dans og Klarinettrio spiller vi flere kammermusikalske verker og arrangementer fra balettene “Gayaneh” og “Spartacus ”. Vi skal gjøre opptak av alle disse verkene i Kilden teater – og konserthus noen dager etter, så dette blir en fin anledning for oss å spille sammen, avslutter hun.